Environmental DNA analysis indicates that migration barriers are decreasing the occurrence of European eel (Anguilla anguilla) in distance from the sea

publishedVersio

How much rain is too much for a GPR survey? Results of the Borre Monitoring Project

Soil moisture variation is complex and depends on a range of factors, which complicates the formulation of recommendations for GPR surveys. Low amounts of soil moisture produced GPR data of higher quality. However, precipitation rates as well as chronological sequence of precipitation/thawing processes and the GPR survey are of importance. Winter months can offer favorable conditions for GPR surveys if temperatures remain negative over a prolonged time period, allowing for frost to build in the ground. Results of the Borre Monitoring Project (BMP) are valid only for sites with similar settings as Borre; the monitoring approach, however, can be transferred to larger regions with more representative sites

Association of Ficolin-3 with Severity and Outcome of Chronic Heart Failure

BACKGROUND: Inflammatory mechanisms involving complement activation has been shown to take part in the pathophysiology of congestive heart failure, but the initiating mechanisms are unknown. We hypothesized that the main initiator molecules of the lectin complement pathway mannose-binding lectin (MBL), ficolin-2 and ficolin-3 were related to disease severity and outcome in chronic heart failure. METHODS AND RESULTS: MBL, ficolin-2 and ficolin-3 plasma concentrations were determined in two consecutive cohorts comprising 190 patients from Hungary and 183 patients from Norway as well as controls. Disease severity and clinical parameters were determined at baseline, and all-cause mortality was registered after 5-years follow-up. In univariate analysis a low level of ficolin-3, but not that of MBL or ficolin-2, was significantly associated with advanced heart failure (New York Heart Association Class IV, p<0.001 for both cohorts) and showed inverse correlation with B- type natriuretic peptide (BNP) levels (r = -0.609, p<0.001 and r = -0.467, p<0.001, respectively). In multivariable Cox regression analysis, adjusted for age, gender and BNP, decreased plasma ficolin-3 was a significant predictor of mortality (HR 1.368, 95% CI 1.052-6.210; and HR 1.426, 95% CI 1.013-2.008, respectively). Low ficolin-3 levels were associated with increased complement activation product C3a and correspondingly decreased concentrations of complement factor C3. CONCLUSIONS: This study provides evidence for an association of low ficolin-3 levels with advanced heart failure. Concordant results from two cohorts show that low levels of ficolin-3 are associated with advanced heart failure and outcome. The decrease of ficolin-3 was associated with increased complement activation

Laserskanning av Selje kloster- og helgenanlegg, Selje kommune, Sogn og Fjordane

Utført på oppdrag fra Selje kommune og Riksantikvare

Kullgroper. Hammersbøen, 49/3, Geilo, 64/1,3, Søbsjordet, 65/1 m.fl., Hol kommune, Buskerud.

I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Geilohovda foretok Buskerud fylkeskommune en arkeologisk undersøkelse av området. Det ble registrert 43 kullgroper og en mulig dyregrav. Forut for realiseringen av reguleringsplanen utførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i perioden 14. – 25. juni 2004. Det ble undersøkt 15 kullgroper. I tillegg ble den mulige dyregraven undersøkt. Av kullgropene var én ikke tidligere registrert. De undersøkte anleggene varierte noe i både ytre og indre mål, samt i form. Den største kullgropen var S12 med et ytre mål på 6,5 x 5,1m, mens kullgropen med det minste ytre målet var S11 med 2,6 x 3,7m. S12 hadde også det største indre målet med 4 x 3,4m, mens S5 hadde et indre mål på 1,4 x 0,9m. Dybden på gropene varierte mellom 0,72 og 0,25m. Kullagene var mellom 0,05 og 0,23m tykke, og det ble ikke observert mer enn en bruksfase i noen av profilene. Den eldste av kullgropene ble datert til ca. 900 – 1000-tallet e. Kr. De fleste kullgropene ble imidlertid datert til perioden 1000 – 1200 e. Kr. og 1200 – 1300 e.Kr. Disse kan trolig knyttes til jernfremstilling i utmark. Anleggene kan antakelig sees i forbindelse med tidligere registrerte jernvinneanlegg utenfor planområdet. Anlegget som var registrert som dyregrav ble avskrevet som en naturformasjon. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

Flatmarksgrav. Kalnes, 2045/21, 2, Sarpsborg kommune, Østfold fylke.

Båkgrunnen for undersøkelsen var et ønske fra Østfold fylkeskommune om omlegging av eksisterende vei samt fiberkabel langs Kalnes Jordbruksskoles opparbeidede hage og eksisterende vei. I denne forbindelse ble det i august 2003 foretatt en arkeologisk registrering i området. Kun en sikker forhistorisk struktur ble påvist. Det knyttet seg imidlertid noe usikkerhet til hva denne kunne representere. En utgravning ble foretatt i perioden 5. juli - 9. juli 2004. Denne bekreftet mistanken om at det dreide seg om en ubrent flatmarksgrav. Graven imeholdt et sverd, en skjoldbule, en kniv samt to små nagler, alt av jern. Sverdet og skjoldbulen kan typologisk dateres til det 9. århundre e.Kr. Prosjektleder: Lars Gustavsen

Dyrkningsspor og kulturlag. Finstad 137/1, Solberg 102/7, Ski og Ås kommune, Akershus.

I forbindelse med bygging av en forbindelsesvei mellom E18 ved Nygårdskrysset til Rv152 i Ski sentrum ble det undersøkt et kulturlag i dyrket mark, samt et område med fossile åkerspor i skog. Kulturlaget ble undersøkt ved maskinell flateavdekking. Pollenanalyser fra laget har viser at landskapet må ha vært åpent, trolig preget av komåkre og enger. En C14-prøve fra laget er datert til yngre bronsealder (810-795 f.Kr.), mens pollenanalysene inneholdt gran og antyder at det ikke kan være eldre enn 4-600 e.Kr. En kokegrop et stykke ovenfor kulturlaget er C14-datert til førromersk jernalder (525-390 f.Kr.). Den kan derfor ha sammenheng med kulturlaget nedenfor selv om det er en liten tidsforskjell. De fossile åkersporene ble undersøkt ved maskinell sjakting. Pollenanalysene fra ødeåkeren har påvist varierende mengder korn i nesten alle prøver. Analysene har også gitt et bilde av en skog som endrer seg fra åpen løvskog til tettere granskog. Disse endringene indikerer at dyrking har funnet sted over en lang periode. Resultatene fra disse analysene sammen med C14-dateringer tyder på at det har vært korndyrking i området i tidlig middelalder og muligens tilbake til yngre jernalder, men også seinere. Prosjektleder: Lil Gustafson